Tur til York - Mai 2007
Kantoriet reiste til York 25. til 27. mai 2007. Her er et reisebrev fra turen, ført i pennen av to begeistrede deltakere.
Fredag 25. mai var endelig dagen her. Klokken hadde så vidt passert tre på ettermiddagen og mange kantorister hadde allerede funnet veien til kirketorget. 1 dirigent, 63 kantorister og 7 støttekontakter var klare til å sette nesene, samt strupene sine i retning York. Matmor Tove (hennes egne ord) delte ut brus og baguette til hver av turdeltakerne før vi gikk om bord på bussene, som noen minutter etter skjema rullet i retning mot Torp. På veien satt latteren løst, og skravla gikk i ett hos de fleste, det var viktig å få varmet godt opp stemmene før vi ankom England. Ventetiden på Torp gikk fort med kafé-besøk, shopping og litt venting. Selv om flyet var ne forsinket var humøret på topp. Etter ca 20 minutter med ekstra venting kunne vi endelig gå om bord på flyet som skulle ta oss med på neste etappe og dermed bringe oss enda nærmere vår destinasjon. Sikkerhetsrutinene som alltid blir gjennomgått før fly tar av, førte til latter for enkelte kantorister. Siden noen av oss var litt skravlete ble første rutine avbrutt…Så var det flyvertinnen som stilte seg opp foran Mette for å gjennomgå rutinen… Det var tydelig at dette var ren rutine. Voldsomme armbevegelser viste diverse prosedyrer, mens mimikken i ansiktet viste diverse andre grimaser. Kombinasjonen gjorde det vanskelig for noen og en hver å holde tilbake latteren, når vi overvar denne noe spesielle flyvertinnen… Flyturen generelt gikk fint. Over skyen er som sagt himmelen alltid blå, og solen viste tydelig sitt ansikt. Da vi hadde landet, enn noe hardt, var det en liten fyr litt lenger frem i flyet somutbrøt: ”La oss gjøre det igjen!”
Til min (Trine-Marie) viten gikk bagasjehenting og passkontroll fint. Alle fikk komme inn i landet, selv vår kjære dirigent, Reidar. Og dermed kunne vi begynne på vår siste etappe med buss til vår faktiske destinasjon: YORK! Halvveis på veien hadde vi en ”20-minutters”pause, for å strekke litt på beina, ”tømmetanken” og ikke minst å få kjøpt noe å spise. Vi skapte totalt kaos for den stakkars kassedamen som skulle ekspedere bortimot 70 nordmenn med store pengesedler en sen fredagskveld. Etter vår ”20-minutter”, som fort ble til ”40-minutter”, gikk turen videre. I begge bussene var stemningen høy, og etter dagens skravling, var det nå på tide å finne frem Cappella-heftet og synge noen traller til ære for sjåførene, og for å øve litt til vi var i York. Stemmene var noe ulikt fordelt på de to bussene, så den ene bussen hadde litt mangel på mannlige stemmer, men tonene kom trillende… Og vips så ankom vi Park Inn Hotel.
Nøkkelkortene var klare til utdeling da vi ankom, så turen til rommet ble kort for de fleste, men noen av oss tok en ekstra sightseeing tur på hotellet før vi fant rommet vårt. Da var natten kommet for de fleste etter en lang reise, bortsett fra noen som tok beina fatt for å utforske York by night.
Lørdag morgen var det tid for en skikkelig engelsk frokost, før vi skulle ut i solskinnet og utforske York by day. Alt lå til rette for en flott dag. Tiden var inne for å gjøre York og dens innbyggere utrygge da 71 VIKINGER bega seg ut på shopping, sightseeing og lignende.
Da klokken var slagen 14.00 samlet kantoristene seg i Museum Garden (et steinkast fra St. Olav’s Church) med vår assisterende dirigent Ola i spissen. Etter noen sanger fra Cappella-heftet tok vi turen bort til St. Helen’s Church, som lå litt midt i handlegatene. Her hadde vi en ny minikonsert. Medlemmer fra kortet ”Tungklang”, fra Larvik, som også var i York på kortur denne helgen, stilte seg opp sammen med oss og sang med.
Turen gikk så til St. Olav’s Church hvor vi nå skulle ha generalprøve med solister og orkester. Tenorsolisten hadde dessverre ikke fått notene før 2 dager før konserten, men han klarte seg svært så bra. Det gjorde også vår egen kjære Mette, som gjorde en strålende innsats! Etter endt øvelse bar det tilbake til hotellet for å slappe av og gjøre oss i stand til en av turens største høydepunkt: Konserten!
Da klokken var slagen 19.30 toget vi opp ved siden av kirkebenkene for å stille opp. Kirken var ganske full i forhold til hva vi forventet. Og forventningene var ikke store, vi regnet ikke med at våre 7 støttekontakter var de som kom til å fylle kirken, men der tok vi feil. De var oppimot 70-80 betalende, noe som viket ganske fullt for oss. Applausen begynte allerede før vi var ferdige med å stille opp. Vi åpnet med Grieg’s ”Ave Maris Stella” etterfulgt av Mozart’s ”Ave Verum Corpus”. Så kom konsertens høydepunkt: Haydn’s ”Nelson Mass”. Vi avsluttet så med ”Ad Ubera Portabimini”. York-beboerne likte oss! En fantastisk konsert! Mette gjorde en fantastisk jobb! Som noen av de andre i koret sa: ”det at hun også stilte i korkappe gjorde resten av koret svært stolte! Vår egen sangsøster! Det ingen ante var at Mette hadde lungebetennelse… Noe hun fant ut da hun kom tilbake til Norge. Mens publikum forlot kirken, stilte koret seg opp på hver sin side ute mens vi sang x-antall sanger fra Cappellaheftet. Uten Reidar’s eller Ola’s hjelp!
Etter konserten var det middag på hotellet. Borddekkingen fikk noen av oss til å føle at de skulle på ball. Flere runde bord flott pådekket, med plass til 10 stk pr bord. Iain og tenoren, Padrig Wallace (omdøpt til Knut) var sammen med oss. Innimellom god mat ble det taler, latter, sang og ikke minst masse skravling. Da vi etter hvert så smått begynte å bryte opp for kvelden, sang Knut en flott, irsk sang på Gælisk for oss før han gikk. De siste forlot middagslokalene da de begynte å rydde bordene, et sikkert hint om at nå var det på tide å avslutte vår kveld i denne avdelingen. Nå gjorde vikingene seg klare for ulike ”oppdrag” for natten… noen tok ”kvelden”, mens mange for i små grupper til by’n i de små nattetimer. Det ble utforsking av diverse puber og nattklubber, før folk rusla hjem i seng til forskjellige tider. Den ”hardeste” gjengen hadde nachspiel på et hotellrom kl 5 før de tok seg en tur ut igjen, denne gange for å utforske bymuren tidlig på morgenen, samt at de fikk med seg den flotte soloppgangen.
Søndag morgen våknet vi til overskyet og kaldt vær. Regnet lå i luften da vu beleira York sine gater nok en gang. Shopping sto øverst på agendaen, skulle ikke tro det var 1.pinsedag. Målene var mange, også i dag. Nå skulle vi rekke over de butikkene som vi ikke rakk dagen før. For noen av oss var musikk-forretning, kattebutikk, skobutikker, hattebutikk, klesbutikk et ”must” for dagen.
Klokken ett møttes mer eller mindre hele følget opp i York Minster hvor Iain var en fantastisk guide. Han guidet oss rundt i den flotte katedralen, som anbefales å besøke dersom man er i York! I løpet av omvisningen fikk vi til og med sunget noen sanger, for å teste klangen: VAKKERT!
Etter besøket i Minster gikk vi igjen hver til vårt. Turen gikk for mange til en pub eller restaurant der vi fikk noe å spise og slappet av litt, mens for andre var det mer shopping på programmet. Klokken fire var det Evening Song i York Minster, hvor noen av oss var innom før nesene ble vendt tilbake til hotellet hvor vi gjorde oss klare til kveldens middag. Den ble hodt på St. William’s Collage, rett ved siden av York Minster. Innen vi hadde kommet oss dit, hadde himmelen åpnet slusene nok en gang. De av oss som var litt lure og hadde bestilt drosje, komtørrskodde frem, mens de som kom på det i siste liten måtte ta beina fatt i regnværet. Kveldens meny besto av Engelsk Roastbeafe med Yorkshire Pudding, og til dessert; Sitronkake med bringebær. Reidar fikk masse blomster, tatt fra blomsteroppsatsene på bordene. Gutta i turkomitéen fikk også sin del av disse, samt Iain som dukket opp litt senere da han hadde vært på jobb. Vi somvar med for første gang, fikk også en liten ting, et lite bilde fra York, håndmalt. Turkomitéen hadde også laget en fin sang til hele koret. Det gikk igjen i taler, sanger, latter og masse skravling i flotte omgivelser. Trine-Marie, som var en av de som var med for første gang, har aldri hatt det så morsomt på tur noen gang. Dette er en fantastisk gjeng å dra på tur med! Middagen ble avsluttet rundt halv tolv, tolv. Da tok noen seg en tur på by’n, på pub-runder, mens vi andre dro tilbake til hotellet hvor vi ble sittende å skravle litt mer i hotellets bar.
Så var mandagen der, dagen da vi dessverre måtte si farvel med York for denne gang. Regnet øste ned, og mange var glade for at vi ikke skulle ut å traske i gatene denne dagen. Bussene kom i ti-tiden for å hente oss, og ti minutter etter skjemaet var vi på trill i retning John Lennon’s Airport i Liverpool. Det ble ingen stopp på veien tilbake til flyplassen, og dermed hadde vi god tid før innsjekking. Selvfølgelig måtte det bli litt krøll i passkontrollen her. Det er ikke greit når vi nordmenn har bokstaver i alfabetet som ikke britene har. Denne gangen var det bokstaven Ø som lagde problemer. Men det virket nå som det til slutt gikk i orden, for alle kom seg til slutt igjennom passkontrollen og dukket opp ved gaten. I det vi skulle borde dukket det opp et nytt problem… Vår kjære sangsøster Liv klarte å legge fra seg pass med boardingcard på toalettet, og BORTE var det. Det ble lett høyt og lavt på toalettet, uten funn… Security var veldig lite behjelpelige. Frykten for å etterlate Liv igjen på flyplassen begynte å bli stor, men så hørte Erik over høytaleranlegget at noe var blitt levert inn. Og noen få minutter senere dukket det opp en koselig dame, med Liv sitt pass og boardingcard. Dermed kunne alle sammen, 1 dirigent, 63 kantorister og 7 støttekontakter vende nesene sine hjemover igjen.
Vi ankom et regnfullt Norge rundt 19.40. Kaos ble det ved avhenting av bagasjen da en av koffertene satte seg fast og gjorde at det dannet seg et fint berg av bagasje på båndet. Men til slutt kunne vi alle sette oss i bussene og slappe av på den siste etappen hjem. Det ble nevnt under middagen kvelden før hvor knirkefritt denne turen har vært. Og til tross for kaoset med bagasjen da vi kom hjem, må jeg (Trine-Marie) si meg veldig enig. Det har vært en avslappende, koselig og utrolig morsom tur sammen med masse hyggelige og koselige mennesker. Turkomitéen skal atter en gang ha takk for et flott opplegg! Gleder oss allerede til neste tur!!!
Vil avslutte med en liten Limerick som Unni lagde på vei hjem fra Torp:
En korsanger fikk nesten hetta
Hun svinsa rundt, du skulle sett’a
Hun glemte sitt pass
Inne på dass
Så hun holdt på å ikke få letta…
Og med et gjenstår det å si at vi var alle enige om at det hadde vært en fin tur!
Takk for en flott helg, alle sammen
Trine-Marie & Helene
Fredag 25. mai var endelig dagen her. Klokken hadde så vidt passert tre på ettermiddagen og mange kantorister hadde allerede funnet veien til kirketorget. 1 dirigent, 63 kantorister og 7 støttekontakter var klare til å sette nesene, samt strupene sine i retning York. Matmor Tove (hennes egne ord) delte ut brus og baguette til hver av turdeltakerne før vi gikk om bord på bussene, som noen minutter etter skjema rullet i retning mot Torp. På veien satt latteren løst, og skravla gikk i ett hos de fleste, det var viktig å få varmet godt opp stemmene før vi ankom England. Ventetiden på Torp gikk fort med kafé-besøk, shopping og litt venting. Selv om flyet var ne forsinket var humøret på topp. Etter ca 20 minutter med ekstra venting kunne vi endelig gå om bord på flyet som skulle ta oss med på neste etappe og dermed bringe oss enda nærmere vår destinasjon. Sikkerhetsrutinene som alltid blir gjennomgått før fly tar av, førte til latter for enkelte kantorister. Siden noen av oss var litt skravlete ble første rutine avbrutt…Så var det flyvertinnen som stilte seg opp foran Mette for å gjennomgå rutinen… Det var tydelig at dette var ren rutine. Voldsomme armbevegelser viste diverse prosedyrer, mens mimikken i ansiktet viste diverse andre grimaser. Kombinasjonen gjorde det vanskelig for noen og en hver å holde tilbake latteren, når vi overvar denne noe spesielle flyvertinnen… Flyturen generelt gikk fint. Over skyen er som sagt himmelen alltid blå, og solen viste tydelig sitt ansikt. Da vi hadde landet, enn noe hardt, var det en liten fyr litt lenger frem i flyet somutbrøt: ”La oss gjøre det igjen!”
Til min (Trine-Marie) viten gikk bagasjehenting og passkontroll fint. Alle fikk komme inn i landet, selv vår kjære dirigent, Reidar. Og dermed kunne vi begynne på vår siste etappe med buss til vår faktiske destinasjon: YORK! Halvveis på veien hadde vi en ”20-minutters”pause, for å strekke litt på beina, ”tømmetanken” og ikke minst å få kjøpt noe å spise. Vi skapte totalt kaos for den stakkars kassedamen som skulle ekspedere bortimot 70 nordmenn med store pengesedler en sen fredagskveld. Etter vår ”20-minutter”, som fort ble til ”40-minutter”, gikk turen videre. I begge bussene var stemningen høy, og etter dagens skravling, var det nå på tide å finne frem Cappella-heftet og synge noen traller til ære for sjåførene, og for å øve litt til vi var i York. Stemmene var noe ulikt fordelt på de to bussene, så den ene bussen hadde litt mangel på mannlige stemmer, men tonene kom trillende… Og vips så ankom vi Park Inn Hotel.
Nøkkelkortene var klare til utdeling da vi ankom, så turen til rommet ble kort for de fleste, men noen av oss tok en ekstra sightseeing tur på hotellet før vi fant rommet vårt. Da var natten kommet for de fleste etter en lang reise, bortsett fra noen som tok beina fatt for å utforske York by night.
Lørdag morgen var det tid for en skikkelig engelsk frokost, før vi skulle ut i solskinnet og utforske York by day. Alt lå til rette for en flott dag. Tiden var inne for å gjøre York og dens innbyggere utrygge da 71 VIKINGER bega seg ut på shopping, sightseeing og lignende.
Da klokken var slagen 14.00 samlet kantoristene seg i Museum Garden (et steinkast fra St. Olav’s Church) med vår assisterende dirigent Ola i spissen. Etter noen sanger fra Cappella-heftet tok vi turen bort til St. Helen’s Church, som lå litt midt i handlegatene. Her hadde vi en ny minikonsert. Medlemmer fra kortet ”Tungklang”, fra Larvik, som også var i York på kortur denne helgen, stilte seg opp sammen med oss og sang med.
Turen gikk så til St. Olav’s Church hvor vi nå skulle ha generalprøve med solister og orkester. Tenorsolisten hadde dessverre ikke fått notene før 2 dager før konserten, men han klarte seg svært så bra. Det gjorde også vår egen kjære Mette, som gjorde en strålende innsats! Etter endt øvelse bar det tilbake til hotellet for å slappe av og gjøre oss i stand til en av turens største høydepunkt: Konserten!
Da klokken var slagen 19.30 toget vi opp ved siden av kirkebenkene for å stille opp. Kirken var ganske full i forhold til hva vi forventet. Og forventningene var ikke store, vi regnet ikke med at våre 7 støttekontakter var de som kom til å fylle kirken, men der tok vi feil. De var oppimot 70-80 betalende, noe som viket ganske fullt for oss. Applausen begynte allerede før vi var ferdige med å stille opp. Vi åpnet med Grieg’s ”Ave Maris Stella” etterfulgt av Mozart’s ”Ave Verum Corpus”. Så kom konsertens høydepunkt: Haydn’s ”Nelson Mass”. Vi avsluttet så med ”Ad Ubera Portabimini”. York-beboerne likte oss! En fantastisk konsert! Mette gjorde en fantastisk jobb! Som noen av de andre i koret sa: ”det at hun også stilte i korkappe gjorde resten av koret svært stolte! Vår egen sangsøster! Det ingen ante var at Mette hadde lungebetennelse… Noe hun fant ut da hun kom tilbake til Norge. Mens publikum forlot kirken, stilte koret seg opp på hver sin side ute mens vi sang x-antall sanger fra Cappellaheftet. Uten Reidar’s eller Ola’s hjelp!
Etter konserten var det middag på hotellet. Borddekkingen fikk noen av oss til å føle at de skulle på ball. Flere runde bord flott pådekket, med plass til 10 stk pr bord. Iain og tenoren, Padrig Wallace (omdøpt til Knut) var sammen med oss. Innimellom god mat ble det taler, latter, sang og ikke minst masse skravling. Da vi etter hvert så smått begynte å bryte opp for kvelden, sang Knut en flott, irsk sang på Gælisk for oss før han gikk. De siste forlot middagslokalene da de begynte å rydde bordene, et sikkert hint om at nå var det på tide å avslutte vår kveld i denne avdelingen. Nå gjorde vikingene seg klare for ulike ”oppdrag” for natten… noen tok ”kvelden”, mens mange for i små grupper til by’n i de små nattetimer. Det ble utforsking av diverse puber og nattklubber, før folk rusla hjem i seng til forskjellige tider. Den ”hardeste” gjengen hadde nachspiel på et hotellrom kl 5 før de tok seg en tur ut igjen, denne gange for å utforske bymuren tidlig på morgenen, samt at de fikk med seg den flotte soloppgangen.
Søndag morgen våknet vi til overskyet og kaldt vær. Regnet lå i luften da vu beleira York sine gater nok en gang. Shopping sto øverst på agendaen, skulle ikke tro det var 1.pinsedag. Målene var mange, også i dag. Nå skulle vi rekke over de butikkene som vi ikke rakk dagen før. For noen av oss var musikk-forretning, kattebutikk, skobutikker, hattebutikk, klesbutikk et ”must” for dagen.
Klokken ett møttes mer eller mindre hele følget opp i York Minster hvor Iain var en fantastisk guide. Han guidet oss rundt i den flotte katedralen, som anbefales å besøke dersom man er i York! I løpet av omvisningen fikk vi til og med sunget noen sanger, for å teste klangen: VAKKERT!
Etter besøket i Minster gikk vi igjen hver til vårt. Turen gikk for mange til en pub eller restaurant der vi fikk noe å spise og slappet av litt, mens for andre var det mer shopping på programmet. Klokken fire var det Evening Song i York Minster, hvor noen av oss var innom før nesene ble vendt tilbake til hotellet hvor vi gjorde oss klare til kveldens middag. Den ble hodt på St. William’s Collage, rett ved siden av York Minster. Innen vi hadde kommet oss dit, hadde himmelen åpnet slusene nok en gang. De av oss som var litt lure og hadde bestilt drosje, komtørrskodde frem, mens de som kom på det i siste liten måtte ta beina fatt i regnværet. Kveldens meny besto av Engelsk Roastbeafe med Yorkshire Pudding, og til dessert; Sitronkake med bringebær. Reidar fikk masse blomster, tatt fra blomsteroppsatsene på bordene. Gutta i turkomitéen fikk også sin del av disse, samt Iain som dukket opp litt senere da han hadde vært på jobb. Vi somvar med for første gang, fikk også en liten ting, et lite bilde fra York, håndmalt. Turkomitéen hadde også laget en fin sang til hele koret. Det gikk igjen i taler, sanger, latter og masse skravling i flotte omgivelser. Trine-Marie, som var en av de som var med for første gang, har aldri hatt det så morsomt på tur noen gang. Dette er en fantastisk gjeng å dra på tur med! Middagen ble avsluttet rundt halv tolv, tolv. Da tok noen seg en tur på by’n, på pub-runder, mens vi andre dro tilbake til hotellet hvor vi ble sittende å skravle litt mer i hotellets bar.
Så var mandagen der, dagen da vi dessverre måtte si farvel med York for denne gang. Regnet øste ned, og mange var glade for at vi ikke skulle ut å traske i gatene denne dagen. Bussene kom i ti-tiden for å hente oss, og ti minutter etter skjemaet var vi på trill i retning John Lennon’s Airport i Liverpool. Det ble ingen stopp på veien tilbake til flyplassen, og dermed hadde vi god tid før innsjekking. Selvfølgelig måtte det bli litt krøll i passkontrollen her. Det er ikke greit når vi nordmenn har bokstaver i alfabetet som ikke britene har. Denne gangen var det bokstaven Ø som lagde problemer. Men det virket nå som det til slutt gikk i orden, for alle kom seg til slutt igjennom passkontrollen og dukket opp ved gaten. I det vi skulle borde dukket det opp et nytt problem… Vår kjære sangsøster Liv klarte å legge fra seg pass med boardingcard på toalettet, og BORTE var det. Det ble lett høyt og lavt på toalettet, uten funn… Security var veldig lite behjelpelige. Frykten for å etterlate Liv igjen på flyplassen begynte å bli stor, men så hørte Erik over høytaleranlegget at noe var blitt levert inn. Og noen få minutter senere dukket det opp en koselig dame, med Liv sitt pass og boardingcard. Dermed kunne alle sammen, 1 dirigent, 63 kantorister og 7 støttekontakter vende nesene sine hjemover igjen.
Vi ankom et regnfullt Norge rundt 19.40. Kaos ble det ved avhenting av bagasjen da en av koffertene satte seg fast og gjorde at det dannet seg et fint berg av bagasje på båndet. Men til slutt kunne vi alle sette oss i bussene og slappe av på den siste etappen hjem. Det ble nevnt under middagen kvelden før hvor knirkefritt denne turen har vært. Og til tross for kaoset med bagasjen da vi kom hjem, må jeg (Trine-Marie) si meg veldig enig. Det har vært en avslappende, koselig og utrolig morsom tur sammen med masse hyggelige og koselige mennesker. Turkomitéen skal atter en gang ha takk for et flott opplegg! Gleder oss allerede til neste tur!!!
Vil avslutte med en liten Limerick som Unni lagde på vei hjem fra Torp:
En korsanger fikk nesten hetta
Hun svinsa rundt, du skulle sett’a
Hun glemte sitt pass
Inne på dass
Så hun holdt på å ikke få letta…
Og med et gjenstår det å si at vi var alle enige om at det hadde vært en fin tur!
Takk for en flott helg, alle sammen
Trine-Marie & Helene