17. mai 2001

Kl. 08.00 (nesten prisis) stilte ca. 20 kantorister opp ved Menighetssenteret og ble fraktet i kommunalt finansiert buss opp til Skinnarberga for å synge for de gamle. Vi ble møtt av en naken flaggstang (ikke bra!). Etter å ha forsøkt 2 innganger ble vi geleidet inn en tredje.
Amund ønsket alle tillykke med dagen En hyggelig bestyrerinne førte oss rundt på fire forskjellige steder der vi sang de tradisjonelle 17. mai-sangene ("No livnar det i lundar", "Drønn fra fjellet", "Gud signe Noregs land", "Fagert er landet", "I denna ljuva", "Bruraslått" og "Ja vi elsker"). Det var mange av de gamle som var rørte og det var ikke fritt for at vi også kjente en klump i halsen (veldig ubekvemt når man skal synge).
Etterpå vekket vi bussjåføren (som sov hengende over rattet) og ble kjørt til Rådhuset der vi fikk frokost, men før vi gikk inn sang vi "I denna ljuva" og "Bruraslått" i borggården. Det var andre året på rad at vi gjorde det og det er dermed blitt en tradisjon. To russ ble dratt inn fra gaten av Reidar og forsøkt vervet til koret. De satte stor pris på oppmerksomheten. Det blir spennende om de dukker opp 23. august.
Kl. 13. stilte en enda større gruppe opp på sykehuset (ca. 30). Bitte ønsket oss velkommen på vegne av sykehuset og president Amund ønsket alle på sykehuset tillykke med dagen og takket for at vi fikk ha tradisjonen med å synge der.
Deretter bar det rundt i trapper og korridorer med sang på mange avdelinger. Bildene taler for seg selv. Etter sangen fikk vi som vanlig kaffe, brus og bløtkake i kantinen.